Løver, fossefall og matforgiftning

Ukens blinkskudd

Nå er det én uke igjen av turen. Tenkte jeg skulle bruke den anledningen til å oppdatere om hva som har skjedd utenfor skolen de siste tre ukene. Kan friste med alt fra safari og (nesten) alle «The big five» av dyrene her nede, matforgiftning etter en uforglemmelig cheeseburger og bilturer som ristet organene så mye at det simulerte en tur på treningssenteret. Dette er «Behind the scenes» i praksisen her i Tanzania.

Visste ikke helt hva som kom til å møte oss av flymaskin da vi skulle fly med Ethiopian airways, men ble positivt overrasket av en helt ny Boeing 787. Det morsomme med dette flyet, er at det er en eller annen designer som har tenkt at det var en god idé å plassere moderne knapper på armlenet. Resultatet ble et juletre av en kabin, med «call cabin-crew» lyden («pliing») lydende hvert minutt. Kort fortalt ganske plagsomt (og når man faktisk trengte hjelp var det vanskelig å få tak i).

Vanskelig å ikke trykke på disse knappene

Lyste opp som et juletre

Nede i Tanzania var det mye frem og tilbake, og siden jeg har dekket den perioden i et tidligere innlegg hopper jeg rett til livet i Uluguru-fjellene. Her var det dårlig med sanitærfasiliteter (synes synd på de som fikk matforgiftning de første dagene der), en «dusj» som kun var en bøtte med vann varmet på bålet og mygg. 

I Mgeta var temperaturen på behagelige 22-23 grader. Følelsen av Norsk sommer kom derfor snikende utover kveldingen

Husker ikke hva som var så inn i palmeskogen morsomt, men latteren var iallfall ikke iscenesatt!

Vi fikk fort en fanskare i byen, og ble naturligvis senter for oppmerksomhet hver gang vi gikk igjennom. Ble bedt inn på både alkohol og andre mer lokale stoffer. Gjerne også på vei til undervisning. Hyggelige var de alle, selv om vi måtte takke nei.

Ganske fin vei til jobben da. 

Den første helgen dro vi på en utflukt innover i fjellene, noe som ledet til en av de mest tusenfryd-liknende bilturene jeg noen gang har vært med på. Kudos til bilen (Toyota, selvfølgelig) som fikk oss igjennom det.

Var ganske skummelt å sitte helt foran og se nedover fjellet på venstre side!

Neste helg dro vi på to utflukter, en topptur på lørdag, og en tur til et fossefall på søndag. Toppturen bestod av en stigning fra ca 1500 moh til ca 2500 moh. Altså en ganske ambasiøs tur med 9 nordmenn og en lokal på slep (i front). Turen tok oss igjennom alt fra jorder til regnskog, og var til slutt verdt det når vi kom til topps.

Det ser litt ut som en kombinasjon av Tolkien sitt univers, Star wars og Harry Potter i området her. 

Her må barna hente ved langt oppe i fjellene

Nordmenn på tur

Uavhengig av hvor høyt vi kom ble vi stadig møtt av barn som bar ved

Dagen derpå skulle vi kjøre en times tid til en landsby hvor vi kunne ta en liten fottur til en lokal foss. Bilturen tok litt lengre tid fordi vi klarte å treffe en landsby rett i markedstiden nøyaktig 5 minutter etter kirkeklokkene hadde ringt. Det så slik ut:

-

Vi kom dog frem til slutt, og jeg motstod utenriksdepartamentets advarsler om å bade i ferskvann for å kunne skrive her at jeg har badet i et fossefall i en regnskog. #Yolo, sant? En god opplevelse, men kaldt vann! Måtte gå den lokale Stoltzenkleiven for å komme opp da.

Blåste som bare det

Carl-Emil skulle helt frem

Det var veldig populært med Adventure Time

Etter en ukes tid gikk turen omsider ned til Morogoro igjen. Her er det nå 36 varmegrader, mye flere folk, og ærlig talt mindre personlig. Jeg trodde jeg savnet mer moderne fasiliteter som klosett og dusj, men varmen og mengden mennesker gjorde at jeg allerede etter et par dager savnet fjellene igjen. Har uansett kost oss denne uken med å prøve oss på forskjellige restauranter, og en nattklubb.

Det blir mye sizzling-retter. Her er Cecilie som til slutt måtte reise seg å gå fordi dampen ble for mye.

Vi hadde spart Morogors beste restaurant, «Black and White», til slutt. Her fikk vi høre at de hadde gode burgere, så hele gjengen (bortsett fra to, som bestilte stek) valgte cheeseburger på menyen. Tiden gikk, og etter to timer ventetid fikk vi endelig de etterlengtede burgerene. Nå. Jeg har tidligere skrevet om hvordan man må ha lave forventninger her i Tanzania, spesielt når det kommer til tid og hva som leveres. Her hadde jeg tillatt meg selv å føle litt igjen, skulle jo tross alt få spise burger!

Det skulle jeg ikke gjort. For det første, så er deres tolkning av cheeseburger, to burgerbrød, litt salat, en skive med loff i midten, og en skive burgerost fra sånn plastpakke man kjøper i butikken i Norge. Var jo så sulten, så selv om skuffelsen var stor, måtte «burgeren» fortæres. Det skulle jeg heller ikke gjort. Både meg, og samtlige av de andre som fikk burger i omgang to (burgerene kom i to omganger) fikk matforgiftning. Det ledet til to-tre hyggelige dager i sengen med naturlige følger av matforgiftning. Dette innebærte eksempelvis å kaste opp alt jeg spiste og drakk slik at dehydreringen (som kom fra en annen naturlig følge av matforgiftning) ikke lot seg bøte med. Kort fortalt ikke den beste opplevelsen så langt her i Tanzania.

Takk til Cecilie (Fotograf) og Edith for at de viste omsorg og tok med både Cola og Immodium til oss. 

Rakk heldigvis å bli frisk til safaritur til Mikumi nasjonalpark. Lar bildene tale for seg selv her. Ellers, takk for denne gang! 

Babyelefant! Bare ca en måned gammel

Gnuer er sett på som relativt dumme og ubrukelige dyr her i Tanzania. De løper stadig uten grunn, glemmer hvor og hva de løp fra,  og går rett tilbake i klørne på hva enn de eventuelt kom fra. Zebraer utnytter dette, og bruker de gjerne som kanonføde. 

Her ligger det en hannløve under treet og stirrer opp på en bavian som helst kanskje skulle vært et annet sted